Oslo

Fredag 12. okt.

Lørdag 13. okt.

Søndag 14. okt.

internasjonale

— Cikaderne findes. Portræt af Inger Christensen

I Rex' film fra 1998 blir vi med hjem til Cristensen på Østerbro i København. I løpet av filmen leser hun fra sine viktigste verk. Filmen varer i 52 minutter.

— Siri Torjesen

Siri Torjesen studerte ved Griegakademiet og Norges musikkhøgskole. Gjennom 30 års karriere har hun vært en framtredende utøver innen den moderne vokalmusikken, og på sitt repertoar har hun en rekke verk av samtidskomponister.

Hun har medvirket i radio- og TV-opptredener, plateinnspillinger, konserter og sceniske produksjoner i mange europeiske land. 
 I 2010 kom CD-en Den syvende himmelretning med musikk av Edvind Østergaard. For den ble hun nominert til Spellemannprisen.

Hun ble i 1996 kåret til årets utøver av Norsk Komponistforening for sin mangeårige innsats for moderne norsk vokalmusikk, og i 1999 mottok hun Oslo bys kulturpris.

— Gunnar Wærness

Poeten Gunnar Wærness (1971) debuterte med Kongesplint i 1999. Siden den gang har han gitt ut tre diktsamlinger.

Wærness’ poesi er åpen og flerstemmig. I diktene hans blir språket både selv gjenstand for utforskning, samtidig som det utforsker og utfordrer våre historier om virkeligheten. Selv har han sagt: «Poeten kan gi form til det som ikke ser ut til å ha form, eller behøver form. Poeten er en som former, der tror jeg poesi og skapelse flyter sammen.» Hans forrige diktsamlingen, Bli verden fra 2007, var en collage av bilder og tekst både på norsk og engelsk, som sammen utgjorde en dialogisk skapelsesberetning. Wærness har også vært aktiv i tidsskriftet Luj og litteraturfestivalen ÆÅ i Trondheim.

Sammen med Pedro Carmona-Alvarez redigerte han i 2010 antologien Verden finnes ikke på kartet, som presenterte gjendiktninger av 34 poeter fra 25 land, et nybrottsarbeid de ble tiltdelt Kritikerprisen for. Wærness har også selv gjendiktet flere poeter, deriblant Sigitas Parulskis og Vledimir Klebnikov. I høst kommer han med sin femte diktsamling, Tungen og tåren.

— Kristiina Ehin (EE)

Kristiina Ehin ble født i Rapla i Estland i 1977. Hun har publisert seks diktsamlinger på estisk, og har vunnet Estlands mest prestisjefulle poesipris. Ehin gir sterke opplesninger som hun ofte kombinerer med musikk.

I introduksjonen til Ehins The Scent of Your Shadow (Arc Publications, 2010) skrev den britiske poeten Sujata Bhatt om Ehins poesi og opplesninger: ‘Listening to her reading, I was happily reminded of the power of an oral tradition, which is just as important as a written tradition, and of the fact that poetry is an oral art as much as it is a written art. Kristiina Ehin is clearly grounded in a rich oral tradition.’

Kristiina Ehin har vært gjest på mange litteraturfestivaler, og hennes verk er oversatt til 13 språk.

— Antjie Krog (ZA)

Antjie Krog er født i 1952. Hun debuterte da hun var 17 år med Dogter van Jefta i 1970, og har publisert poesi på afrikaans med jevne mellomrom siden da.

Hun begynte å skrive prosa på 90-tallet der hun kombinerte selvbiografiske elementer med fiksjon. Med boken Country of my Skull fra 1998, som er hennes beretning om Truth and Reconciliation-kommisjonen i Sør-Afrika, vakte hun stor internasjonal oppmerksomhet Dette var første gang hun publiserte på engelsk, og boken ble filmet med Juliette Binoche i hovedrollen.

Krogs poesi er sterk selvbiografisk, og livet i Sør-Afrika er alltid til stede i bakgrunnen. De første samlingene handlet mest om personlige opplevelser, men senere har verkene hennes blitt mer og mer politiske.

Antjie Krog har vært gjest på mange litteraturfestivaler verden over, og har holdt mange foredrag om Truth and Reconciliation-kommisjonen.

— Opplesning

Morten Langeland, Marianne Clementine og Kristiina Ehin (EE) leser.

— Forførelse og fortapelse (Tilbake til regnet)

Et musikalsk ad hoc-møte med Cecilie Løveids poesi.

Publikum får smakebiter fra et uavsluttet prosjekt/work in progress mellom Helge Iberg og Cecilie Løveid.

På scenen: Cecilie Løveid - dikt, Helge Iberg - klaver/interludier, Ragnhild Heiland Sørensen - sopran.

— Opplesning

Annie Riis, Leif Høghaug og Katia Kapovich (RU) leser.

— Aris Fioretos (SE)

Aris Fioretos (f. 1960) er svensk forfatter, oversetter og litteraturviter, og underviser for tiden ved Humboldt-universitetet i Berlin. Fioretos debuterte med den prosalyriske Delandets bok i 1991. Han har i særlig høy grad arbeidet med tyske forfattere, hans doktordisputas var en analyse av Friedrich Hölderlin, Walter Benjamin og Paul Celan.

Fioretos har også utgitt den litterære biografien Den store anonyme (2010) om Nelly Sachs, der hovedprinsippet utgjøres av å oppsøke steder og hendelser som har relevans for Sachs’ dikt. Vi finner ingen alminnelige sjeleboring, men et vell av informasjon som kaster lys inn over et av de viktigste lyriske forfatterskap i nyere tid. Fioretos’ siste bok er Avtalad tid (med Dürs Grünbein) fra 2012.

Aris Fioretos bor i Berlin.

— Jana Winderen

Jana Winderen (f.1965) er kunstner, kurator og produsent. Hun er utdannet ved Godsmiths College i London (Fine Art) og har også bakgrunn fra studier i matematikk og kjemi ved UiO.

Winderen har reist og deltatt i utstillinger over hele verden. Hennes hovedmateriale er lyd, lyder fra vann og is, fisk og insekter. Hun utforsker dypene og lyder vi ikke umiddelbart forstår hva er.

Winderen avsluttet fjorårets Oslo internasjonale poesifestival med en utendørskonsert ved elveutløpet ved Operaen. Komposisjonen tok utgangspunkt i opptak hun hadde gjort i Akerselva over flere år, som hun mikset med lydopptak av elva der og da.

I 2011 mottok hun den prestisjetunge Golden Nica (Prix Ars Electronica) for albumet Energy field

— Gertrude Stein

Gertrude Stein (1874−1946) var en amerikansk forfatter og katalysator for utviklingen av moderne kunst og litteratur.

— Anja Høvik Strømsted

«I am currently in search for female models for the project Girlfriends that explores themes that deal with gender, lesbianism and the intimacy of girlfriends», står det på nettsiden til Anja Høvik Strømsted. Hun presenterer seg som poet, fotograf og performanceartist. Hun har studert ved forfatterstudiet i Bø og Litterær gestaltning ved Göteborgs Universitet. I 2011 startet hun COP Books – et skandinavisk og internasjonalt publiseringskollektiv. Darth Vader-eskalasjonen (Aschehoug Forlag 2012) er hennes første diktbok.

Om Strømsteds feministiske studier preger hennes fotoarbeider, er de ikke et tydelig fremtredende trekk ved hennes tekstarbeider. Darth Vader-eskalasjonen preges av språklige eksperimenter, vag symbolikk og minnearbeid. En av bokens seksjoner inneholder en serie kvadratiske fotografier som viser sammenbrettede tekstark, hvor kun fragmenter av tekst er synlig. På et av disse fotografiene skimtes små fragmenter av anslaget til T. S. Eliots The Waste Land: «April is / Lilacs / Memory».

Et annet motiv er forestillingen om katastrofe. I seksjonen «Pax og Zen» bygges det som kan være et åslandskap i en eske hvor noen miniatyrfigurer, en lærerinne og noen elever, blir truet av to planeter, Pax of Zen, i form av kuler på ståltråd. I diktet «Darth Vader» implementeres således forestillingen om Dødsstjernen på kollisjonskurs med jorden gjennom en Darth Vader -figur og man ser for seg katastrofen akkompagnert med dramatisk musikk.

— Morten Langeland

Morten Langeland (f. 1986) er en dikter fra Kristiansand, bosatt i Oslo. Han har studert litteraturvitenskap og idéhistorie, og gått Forfatterstudiet i Bø og Skrivekunstakademiet i Hordaland. Tidligere har han publisert tekster i Vagant, Kuiper, og antologien Gruppe 11. Han er en del av bloggkollektivet Politikk Poetikk Praksis. Langeland debuterte i høst med boka Æ æ å. Det er et langdikt som sprer og samler seg rundt kollektivet og individet. Diktet skildrer en undervannsverden der en makrell fører ordet, på kav sørlandsk. Æ æ å er preget av stor oppfinnsomhet og et dikterisk spill med språkfilosofi og eksistensfilosofi, med nikk til filosofer som Peter Sloterdijk og Giorgio Amgamben. Det visuelle uttrykket i boken leker med den avantgardistiske tradisjonen. Det er en på samme tid svært ambisiøs og uhøytidelig bok, som leder tankene til poeten Øyvind Rimbereid, som boken også refererer til.

— Cecilie Ore

Cecilie Ore (f. 1954) er komponist. Hun studerte piano i Oslo og Paris, og i perioden 1981–86 komposisjon i Amsterdam og Utrecht. Ore har komponert instrumentale, vokale og elektroakustiske verk og vunnet flere priser. I 1988 ble hennes verk Etapper tildelt 1. pris ved det Internasjonale Rostrum for Elektroakustisk musikk, og i 2004 ble hun tildelt Arne Nordheims komponistpris.

I sine komposisjoner er hun opptatt av tidsbaserte relasjoner med de muligheter det gir for klangfarge og form. Ore har skrevet blant annet Porphyre for orkester (1986), korverket Carnatus (1987), Ex Oculis (1985) og Cantus Aquatoris (1987) for vokalkvartett, Praesens Subitus for strykekvartett (1988–89), Erat erites for 15 instrumenter (1991), Futurum Exactum for lydforsterket strykeensemble (1992), Lex temporis for lydforsterket strykekvartett (1992–93), Nunc et nunc for orkester, samt filmmusikk og musikk for fjernsyn.

Under Oslo internasjonale poesifestival blir Cecilie Ores verk Calliope med tekst av den amerikanske forfatteren Gertrude Stein (1874–1946) fremført av sopran Siri Torjesen.

— Den nye kroppsligheten

Olga Ravn (DK) og Aina Villanger i samtale med Mette Moestrup (DK).

— Bella Blu

Bella Blu. Håndbok fra verdensrommet er tittelen på Terje Dragseths siste diktbok. Terje Dragseth har med seg musiker John Nikolaisen, og sammen fremfører de utdrag fra boka.

— Tekst møter lyd

Ved lyriker Aina Villanger og lydkunstner og musiker Lars Lervik.

— Jenny Tunedal

Jenny Tunedal (f.1973) debuterte i 2003 med boken Hejdade, hejdade sken, og har siden markert seg som en av Sveriges mest sentrale poeter. Hun har også vært redaktør for tidskriftet Lyrikvännen, og hun er kritiker i Aftonbladet. Tunedal er språklig sett svært subtil, i diktene hennes kan man se spor av konkret poesi, men det konkrete går ofte over i det metaforiske eller abstrakte - og motsatt.

Den nyeste diktsamlingen hennes, Mitt krig, sviter tar opp krigene som raser i fredstid – livet som krig. Tunedal beveger seg mellom ytterpunkter, det nære forholdet mellom mor og barn, og den store avstanden mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, kjærlighet og avstand, å føde og å dø. Sorg og tap er viktige motiver i boka. Tittelen sender tankene til Knausgårds Min kamp, som Tunedal anmeldte med en innledning som kanskje kan leses som en kommentar til hennes egen diktnig: «Det går att betrakta litteraturen som en kamp mot döden. Inte främst den egna – inte bara ett sökande efter odödlighet i skriften – utan alla de andras. Jag tänker ofta på litteratur som ett de överlevandes sätt att stå ut med att vara just överlevande; övergivna.»

— Leif Høghaug

Leif Høghaug, ( f. 1974) er utdannet litteraturviter, har undervist ved Universitetet i Oslo og Forfatterstudiet i Bø i Telemark, og skrevet bokanmeldelser og essays for en rekke aviser og tidsskrifter. For tiden arbeider han som redaktør i Bokvennen Forlag og skriver litterære kommentarer for ukeavisen Dag og Tid.

Det var altså langt ifra noen litterær nybegynner som debuterte denne høsten. Debutdiktsamlingen Fama er oppkalt etter ryktets gudinne, og ryktet er et gjennomgangsmotiv i boken. Gudinnen styrter ned fra himmelen, forsvinner i havet, og dukker opp igjen på Kiwi-butikken på Brandbu, formerer seg og fører ordet fra munn til munn. Fama er en uhyre lærd bok, i babelsk dialog med en rekke tradisjoner, som gresk, romersk og indisk gude- og heltediktning, romantisk og modernistisk fragmentestetikk, for ikke å glemme norske heimstaddikttradisjoner. Her er dikt om hester og fugler, om utferd og gjenkomst, om avskjed og død.

— Calliope

Cecilie Ores Calliope fra 1984 er basert på tekstbrokker fra Gertrude Steins roman The making of Americans. Tittelen viser til diktningens muse, Calliope, som også var Orfeus' mor.

Teksten skildrer det kompromissløse i det å skrive mens man lever, krangler, ler, drikker, røyker, elsker... «Jeg skriver for meg selv og de ukjente, det er den eneste måten jeg kan gjøre det på», sies det flere ganger i stykket.

Stykket er tilegnet Siri Torjesen.

— Ragnhild Heiland Sørensen

Ragnhild Heiland Sørensen er utdannet ved Musikkonservatoriet i Bergen, Norges Musikkhøgskole og Statens Operahøgskole, og er blitt tildelt Operaens Venners Talentpris (1991), Flagstadprisen (1993), Essoprisen (1993), Griegprisen (2001) og Aase Byes pris (2005).

Hun begynte som stipendiat ved Den Norske Opera i 1991, hvor hun debuterte som Mimi i La Bohème, og ble fast solist fra 1993. Av operaroller kan nevnes; Wellgunde og Woglinde i Rhingullet, Helmwige i Valkyrien, 3. Norne i Götterdämmerung, Micaela i Carmen, Dagny Kielland i Mysterier, Grevinne Almaviva i Figaros Bryllup, Violetta i La Traviata, Liù i Turandot, tittelrollene i Tosca, Madama Butterfly, Suor Angelica, Desdemona i Otello, Suor Blanche i Karmelittsøstrene, Elsa i Lohengrin, Leonora i Trubaduren, Tyra i Olav Tryggvason, Eva i Mestersangerne fra Nürnberg og Rosalinde i Flaggermusen

Hun innstuderer for tiden tittelrollen i Verdis Aida.

I tillegg til opera synger hun gjerne oratorier og kirkemusikk, bl.a. Bach og Schubert-messer, Verdis Requiem, Beethovens Missa Solemnis, Brahms Requiem, Dvoraks Requiem m.m.

— Inger Christensen (DK)

Med diktsamlinger som det, Alfabet og Sommerfugledalen, befestiget Inger Christensen (1935-2009) sin posisjon som en av Danmarks mest enestående lyrikere. Hun debuterte med samlingen Lys i 1962, tett etterfulgt av Græs, begge modernistiske diktsamlinger. Utover 60-tallet bevegde hun seg i en mer eksperimenterende retning, og det (1969) ble hennes store gjennombrudd. Christensens forfatterskap er ikke så omfattende, men svært mangesidig. Det preges av ambisiøse prosjekter, alltid forskende og filosofiske. I hennes diktning har mennesket har mistet sin priviligerte posisjon, men inngår i stedet i en vertikalitet med alt annet levende, og blir slik delaktig og virkende i verden. Gjennom språket begriper vi verden, og verden begriper seg selv gjennom oss. Med hennes egne ord: «Idet et menneske udtrykker sig, er det også verden der udtrykker sig.»

Christensen betegnes ofte som systemdikter: det er strukturert omkring tallet åtte og grammatiske begreper, diktsamlingen Alfabet er bygget opp etter Fibonaccis tallrekke. Den siste diktsamlingen hun ga ut, sonettekransen Sommerfugledalen, omhandler døden og forgjengeligheten, men også det sårbare livet, rammet inn av sommerfuglens livssyklus og metamorfoser.

Christensen var også en betydelig essayist, og skrev i tillegg romaner, skuespill og barnebøker, samt stykker for radio. Hun ble ofte nevnt som kandidat til nobelprisen i litteratur, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk.

— Cecilie Løveid

Cecilie Løveid (f. 1951) har et betydelig forfatterskap bak seg, som omfatter utgivelser av prosa, lyrikk, skuespill og bøker for barn og unge. Løveid er en av Norges mest spilte samtidsdramatikere, og hennes poesi drar veksler på både dramatikk- og prosasjangeren som begge til gjengjeld drar veksler på poesisjangeren. Derfor kan det være vanskelig å peke på hva som kjennetegner Cecilie Løveids poesi, en poesi i sitt språk og i sin holdning snarere enn i et lyrisk topos. Formen omfatter et mangfold av former, og det pågår et stadig sjanger- og språkspill i Løveids tekster, en lekenhet som rommer lavt og høyt, humor og alvor, absurditet og solidaritet, samtidig som disse størrelsene skiftes om på og plasseres innenfor rammene av nye spilleregler eller mangel på regler. Det finnes en stor frihet i Løveids språkbehandling, og hennes forfatterskap er både utfordrende og verdifullt for samtidslitteraturen.

Cecilie Løveid er bosatt i Bergen og har mottatt en rekke litterære priser. Samlingen Flytterester utkommer snart på Kolon forlag.

— Defense of poetry − coming from a poetess

Hiromi Ito (JP) vil snakke om sine drømmer om og ambisjoner for poesien hun skriver.

— Jytte Rex (DK)

Jytte Rex er født I 1942. Hun er filminstruktør, billedkunstner, fotograf, forfatter og utdannet maler på Det kgl. Danske Kunstakademi og en kjent feminist.

De siste årene har hun laget portretter av danske samtidskunstnere: Inger Christensen – cikaderne findes (1998), Palle Nielsen – mig skal intet fattes (2002), Pelle Gudmundsen-Holmgreen: musikken er et monster (2007) og Henning Larsen – passage i lys og rum (2012).

— Tåretale

Tåretale - syv sanger om døden av Knut Vaage. For sopran, resitatør, altsaksofon og piano.

Tekst: Torgeir Rebolledo Pedersen

Besetning:
Siri Torjesen – sopran
Torgeir Rebolledo Pedersen – resitatør
Rolf-Erik Nystrøm – altsaksofon
Knut Vaage – piano

— Helge Rønning

Helge Rønning er norsk litteratur- og medieforsker, med mag.art. fra 1971. Siden 1987 har han vært professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. Som forsker har han vært aktiv på en rekke områder som afrikansk samtidslitteratur, Frankfurter-skolens filosofi, Henrik Ibsen, europeisk modernisme og TV-mediets stilling. Rønning har vært en aktiv deltager i samfunnsdebatten og stod sentralt i de litterære stridighetene i 1970-årene. I perioden 1979–88 var han redaktør for Samtiden, og han var leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i perioden 1994–97.

Av hans utgivelser kan nevnes Moderne afrikanske fortellere (1971), Linjer i norsk prosa (red., 1977), Samtaler i Samtiden (1990) og Den umulige friheten. Henrik Ibsen og moderniteten (2006). Han var også hovedforfatter i bind 7 av den nordiske samproduksjonen Verdens litteraturhistorie (1994, red. Hans Hertel).

— Mette Moestrup (DK)

Mette Moestrup (f. 1969) debuterte med diktsamlingen Tatoveringer i 1998 og har siden vært en markant stemme i dansk litteratur. Hun mottok Montanas Litteraturpris for diktsamlingen Kingsize i 2007.

Hennes seneste samling Dø, løgn, dø (2012) er en tidvis brutal leseopplevelse, idet mange av diktene nærmest dissekerer vante oppfatninger av blant annet identitet og forholdet mellom språk og tanke. Diktene er fysisk konkrete, samtidig som forfatteren ofte varter opp med tøysete ordleker – gjerne på engelsk – og Moestrups klassiske lesning er synlige hele veien.

Mette Moestrup bor i København.

— Fra Profilgenerasjonens yngstemann til Bergenspoetenes dronning

Cecilie Løveid leser dikt og samtaler med Mette Karlsvik.

— Helge Iberg

Helge Iberg er norsk pianist, komponist og forfatter. Iberg studerte musikk, idéhistorie og religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, han har også vært musikalsk leder og arrangør for et stort antall teaterforestillinger, radio og TV-produksjoner.

Ibergs musikalske virke befinner seg i spenningspunktet mellom jazz og klassisk samtidsmusikk. Ved siden av sitt musikalske virke har Helge Iberg et profilert kultur- og samfunnsengasjement og skriver blant annet i Morgenbladet. Hans siste bok er Når tiden er inne er det alltid for seint.

— Cathrine Strøm

Cathrine Strøm er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Bergen. Nå er hun ansatt som programansvarlig på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka, og skriver jevnlig for Dag og tid og Klassekampens Bokmagasin. Hun er medredaktør i det slumrende forlaget TransFe:r, og har tidligere vært tilknyttet tidsskriftet Vagant. Hun har vært kunstnerisk rådgiver for Bjørnsonfestivalen, og har, siden 2005, vært engasjert i arbeidet med Audiatur – Festival for ny poesi i Bergen. Sammen med Gunnhild Øyehaug har hun oversatt den franske poeten Christophe Tarkos til norsk.

— Om å lese poesi – fra Hofmo til Løveid

Steinar Opstad leser dikt og samtaler med Cathrine Strøm om outsiderne i poesien.

— Torgeir Rebolledo Pedersen

Torgeir Rebolledo Pedersen (f. 1949) debuterte i 1983 med boka Tidr. Siden den gang har han gitt ut en rekke diktsamlinger.

Pedersen har opptrådt med Stuntpoetene og jazzgruppen Søyr. Han har skrevet litterære kabareter og korverk og dramatikk for scene, radio og dukketeater.

Han har også skrevet librettoen til Khairos, en helaftens opera skrevet av Knut Vaage, på bestilling fra Den Norske Opera og Ballett. Vaage og Pedersen fortsatte samarbeidet med Veslefrikk, produsert av Den Nye Opera. Veslefrikk vant ARTE sin publikumspris for beste produksjon under Armel Opera Competition and Festival 2010.

— Opplesning

Olga Ravn (DK), Hiromi Ito (JP) og Kristiina Ehin (EE) leser.

— Opplesning

Gunnar Wærness, Hiromi Ito (JP) og Jenny Tunedal (SE) leser.

— Opplesning

Katia Kapovich (RU), Inger Elisabeth Hansen og Antjie Krog (ZA) leser.

— Med poesien som overlevelsesstrategi

Aris Fioretos holder foredrag om lyrikeren Nelly Sachs.

— Inger Elisabeth Hansen

Inger Elisabeth Hansen (f. 1950) er lyriker og gjendikter. Hun debuterte i 1976 med diktboka Det er nå det er like før, og har mottatt en rekke litterære priser, senest Brageprisen i 2003 for Trask.

Hennes siste bok er 5 x Hansen (2004), et større diktutvalg. Hansens borende stil og språk, hennes utforsking av kvinneidentitet og maktforhold, har gitt hennes dikt en helt spesiell plass i den norske litteraturen. Hun har også en kjenner av spanskspråklig diktning, som ikke bare har resultert i eminente gjendiktninger, men har også i stigende grad kommet til å prege hennes egne dikt.

Inger Elisabeth Hansen er bosatt i Oslo.

— Eileen Myles (US)

Eileen Myles (f. 1949) er en amerikansk poet som også jobber med prosa, selvbiografiske tekster, og teater. I 1974 flyttet hun til New York for å bli forfatter, og hun har vært viktig del av litteraturscenen der siden. Hun har gitt ut 19 bøker, den siste er dobbeltutgivelsen Snowflakes/Different Streets fra 2012.

Myles kan virke som selve personifikasjonen av den kule, smarte New York-poeten. Hun har blitt kalt «the rock star of modern poetry» av Bust magazine og «a cult figure to a generation of post-punk female writer-performers» av the New York Times. Mange fikk øynene opp for henne da hun stilte som presidentkandidat til det amerikanske valget i 1992 mot George Bush senior og Bill Clinton, med en kampanje ledet av kvinner. «A poet kind of goes with everything», har hun skrevet, og et dikt er jo en liten institusjon.

Myles er lesbisk, noe som er et viktig tema i diktene hennes. Men blikket hennes på relasjoner er skeivt på flere måter. Hun har en sans for detaljer, og en unik impresjonistisk måte å dikte på, med ville assosiasjoner. Også søppel er bra og viktig, mener Myles, spesielt i kunsten.

— Aina Villanger

Aina Villanger (f. 1979) er poet og debuterte i år med langdiktet Langsang – Et flytans habitat på Oktober Forlag, og det til gode kritikker. Påfølgende har hun opptrådt på en rekke av landets litteratturarrangementer, blant annet på Audiatur og på Øyafestivalen, alene eller sammen med lydkunstner Lars Lervik. Gjennom resitasjon og elektronisk behandling av stemmen improviserer Villanger og Lervik sammen frem en elektroakustisk tekstur bygget rundt Villangers stemme og Lerviks lydlandskap.

Langsang – Et flytans habitat er ett langt dikt i tre deler, som gjennom et fonetisk skriftuttrykk skisserer i flytende, raske trekk en tilblivelseshistorie. I Morgenbladet skrev Espen Grønli at «Villanger (...) har åpenbart gjenoppdaget lærediktet. Hun skriver frem en hel kosmologi og verdenshistorie, og gir mytologisk dikterisk form til moderne historieforståelse og vitenskap.»

— The poets body

«[...] And the body’s always sliding in and out and the body’s always leaving the room and the building and coming back and the body’s very valuable in poetry. The body is your act. They pay to move the body all over the world. I tell my friends in New York I’m going to Norway to read my poetry and they say oh that’s great. If Norway wants my body then my poetry must be doing really well. Somehow the measure of the poetry is the body, whether anyone wants it is a measure of your success [...]»

Eileen Myles

— Samtale om politikk og poesi

Samtalen mellom Antjie Krog (ZA) og Helge Rønning vil dreie seg om situasjonen i dagens Sør-Afrika og samtidig sør-afrikansk diktning med vekt på historie og språk, forholdet melllom poesi, essayistikk og journalistikk og om Antjie Krogs forfatterskap.

The conversation between Antjie Krog (ZA) and Helge Rønning will deal with the situation in South Africa and contemporary South African literature relating to history and language, the relationship between poetry, essays and journalism and Antjie Krog's work.

— Hiromi Ito (JP)

Hiromi Ito (f. 1955) er en av de mest kjente samtidspoeter i Japan. Hun er en forgrunnsfigur innenfor en japanske litterære feminismen, og har parallelt med poesi drevet et opplysningsprosjekt gjennom både essayistikk og lettere prosa om så ulike tema som kattehold, barneoppdragelse, kroppsoppfatning, klassisk litteratur, medisinplanter og eventyrfortellinger, samt oversatt barnebøker fra engelsk.

Hiromi Ito poesi har ved første øyekast et improvisert preg. Den kan se ut som bruddstykker av en samtale. Stemmen man fristes til å identifisere med forfatterens egen, kan like gjerne være en oppdiktet karakters. Det umiddelbare lokker leserne inn i landskaper som plutselig river seg ut av fortrolighetens ramme og blir animert av sterke krefter og arketyper av mytologiske proporsjoner. I enkelte dikt fremstilles menneskets affekter i primitive, voldsomme og groteske tablåer, det er raffinert og ikke-psykologisk: død, overgrep og avsky blander seg som i et folkeeventyr. Sentrale motiver er sex, språk, fødsel, mat, private rom, gjerne kontrastert av naturelementer: vekster, dyreliv, kropp, sykdom og aldring. Diktene er fulle av insisterende gjentakelser, med utøylet og dynamisk rytmikk. Under all denne livsbejakende horror aner man likevel poetens behov for å informere, opplære og oppmuntre leseren.

I anledning av Itos besøk på årets Oslo internasjonale poesifestival vil forlaget Den grønne malen produsere en chapbook med smakebiter fra deres kommende utgivelse, i oversettelse ved Ika Kaminka.

— Rolf-Erik Nystrøm

Rolf-Erik Nystrøm er saksofonist og komponist. Han mottok De Unges Lindemanpris 2005 (den gjeveste musikkpris for unge musikere i Norge), og Rikskonsertenes lanseringsstøtte i 2001. Han er diplomutdannet ved Norges Musikkhøgskole, hvor han nå også foreleser.

Ved siden av soloprosjektene er det samtidsmusikkgruppa POING samt Dozo, Hero og Zanussi 5 som i dag opptar mye av Nystrøms tid når han ikke turnerer over hele verden.

— Steinar Opstad

Steinar Opstad (f.1971) brakdebuterte med diktsamlingen Tavler og bud i 1996, en bok han ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Han har siden mottatt mange priser, den siste var Sult-prisen i 2006.

Opstad er kjent for sin særegne omgang med bibelske referanser, der forholdet mellom far og sønn utpeker seg. Hans motivkrets inneholder også landskaper, erindring, kjønnsidentitet. Opstads språk er glassklart samtidig som det unndrar seg bokstavelig tolkning. Hans siste diktbok er Avhymninger fra 2009.

Steinar Opstad er bosatt i Oslo.

— Mette Karlsvik

Mette Karlsvik (f. 1978) debuterte i 2005 med romanen Vindauga i matsalen vender mot fjorden, som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Med sine overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape egne prosjekter har Karlsvik markert seg som en av de mest spennende unge forfatterne i Norge.

Karlsvik er fra Frei på Nordmøre, men flytta tidlig hjemmefra for å gå det idealistiske gymnaset United World College. Siden tok fikk hun bachelorgrad i billedkunst fra Glasgow og bachelorgrad i journalistikk fra Universitetet i Bergen. Karlsvik har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland, og har hatt vikariat som journalist for Morgenbladet, Bergens Tidende, D2 (DN) og Tidens Krav.

Hun fikk som den første Stig Sæterbakkens minnepris i 2012.


Endre Ruset om Mette Karlsvik, hentet fra bloggen Tvisyn:

Språket snuser seg fram til seg selv og likner ikke noe annet enn maskara, lakris og vulkan. Den lille parsellhagen tegner hun setning for setning, den ville kysthagen bygger hun dråpe for dråpe. Frøene spirer i vannhvite bøker, vokser fra sildrende minst til fossende størst. Selv de store elvene jubler med små alfabeter. Hun er Edith Piaf uten hagespade. Hun er Björk Gudmundsdottir med kostebrett. Hun er en stor og ryddig fortelling brolagt med underfundige setninger. (Slike bøker vil tidens skrinne, dyrebare øyne muligens ta vare på.)

— Knut Vaage

Knut Vaage (1961) er bosatt i Bergen hvor han livnærer seg som komponist. Han har utdannelse i klaver og komposisjon fra Griegakademiet i Bergen. Fra Norges Musikkhøgskole har han fått realkompetanse som lektor i komposisjon. Vaage er aktiv innenfor flere stilarter, men med hovedvekt på improvisasjons- og samtidsmusikk. Han har i flere prosjekter utforsket grensene mellom improvisasjon og komposisjon. Musikken hans er ofte framført på konserter og festivaler i inn- og utland.

Om noen av Vaages tidligere verker:

Operaen Nokon kjem til å komme tar utgangspunkt i Jon Fosses skuespill med samme navn. Den ble urfremført på Ultima høsten 2000 av Opera Vest og oppnådde gode internasjonale kritikker. Verket er utgitt på CD.

Khairos er tittelen på en helaftens opera, som er utviklet sammen med librettist Torgeir Rebolledo Pedersen, bestilt av Den Norske Opera & Ballett.

Rebolledo Pedersen har også skrevet librettoen til Veslefrikk, som ble urframført i september 2010, produsert av Den Nye Opera. Veslefrikk vant ARTE sin publikumspris for beste produksjon under Armel Opera Competition and Festival 2010.

Vaage har også komponert musikk til dikt av Erling Indreeide, Hanne Bramness, Ove Røsbak og Ragnvald Vaage.

— Villsvinet / We do magic

Strømsted tar utgangspunkt i diktene Villsvinet og We do magic fra diktboka Darth Vader-eskalasjonen. Hun beskriver selv performancen som intens, mørk og humoristisk. Villsvinet/We do magic blir fremført for første gang på årets Oslo internasjonale poesifestival.

— Annie Riis

Annie Riis (f. 1927) er poet, gjendikter og feiret barnebokforfatter. Hun debuterte i 1975 med diktsamlingen Satura. Siden har hun gitt ut en rekke diktbøker, hun har blitt tildelt flere litterære priser, blant annet Brage-prisen i 2001 for Himmel av stål.

Riis underviste i en årrekke i fransk språk og litteratur ved UiO. Hennes klassiske dannelse kommer til syne i diktene, paret med snert og språklige spark mot konvensjoner og urettferdighet. Nå er hun som 85-åring tilbake som poet med diktsamlingen En som het En. Den som leter etter stille resignasjon vil nok legge boka fra seg, men den som søker tilstedeværelse, opprør og ordkunst, vil ha mange gleder i vente.

Annie Riis bor i Oslo.

— Elektronika- og poesikveld

Poesifestivalen inntar Atelier Nord ANX på Grünerløkka.

På Olaf Ryes plass 2 kan du høre Terje Dragseth opptre med musikeren John Nikolaisen. Sammen leverer de poesi, elektronikk og annet godt for små og store ører.

Lydkunstneren Jana Winderen møter poetene Mette Moestrup, Eileen Myles og Jenny Tunedal.

Kvelden avsluttes ved at Aina Villanger slipper frem diktlinjer i helhet eller fragmenter, prosesserer stemmen delvis med elektronikk og arbeider med lydlige ordteksturer i rent improvisert samspill med musikeren Lars Lervik.

— Katia Kapovich (RU/US)

Katia Kapovich (1960) ble født i Chisinau i Moldova, det tidligere Sovjetunionen. Deretter bodde hun i Moskva og St. Petersburg, før hun i 1990 emigrerte til Israel, og senere til USA.

I 2004 kom hennes første samling på engelsk: Gogol in Rome. Hun fortsatte også å publisere på russisk, og er en av få tospråklige poeter. Ofte lager hun to versjoner av det samme diktet, et på russisk, og et på engelsk. Versjonene kan være nokså forskjellige, der de russiske versjonene har mer rim og rytme, mens de engelske likner mer på prosadikt.

Da hun ble spurt i et intervju om hva hun syntes om at hennes verk ble klassifisert som ’Survivor’s Poetry’ svarte hun: ’Aren’t we all survivors? A friend’s betrayal? A father’s death? A bad breakup with a lover? Politics, philosophy, human rights can find better spokesmen than poets. There are more appropriate genres for that. Pushkin once said: “Poetry, God, forgive me”, must be a little silly. I sign under this phrase with ink, not with blood.’

Kapovich er en av redaktørene i tidskriftet Fulcrum: an annual of poetry and aesthetics, og bor for tiden i Cambridge i USA.

— Lydkunst

Lydkunstneren Jana Winderen i møte med Eileen Myles (US), Mette Moestrup (DK), Jenny Tunedal (SE) og Gunstein Bakke.

— Marianne Clementine

Marianne Clementine (f. 1987) debuterer i 2012 med diktboka Bilydar. Boka er skrevet på nynorsk, og er full av overraskende vendinger. Mange av diktene handler om kjærlighet og kjærlighetstap, og er preget av sansbare, konkrete observasjoner og tanker. Vi går sammen med diktjeget i gater, men befinner oss like gjerne blant delfiner og fugler.

Marianne Clementine studerer på Westerdahls reklameskole og bor i Oslo.

— Olga Ravn (DK)

Olga Ravn (f. 1986) er poet, litteraturkritiker i den danske avisen Information og i damebladet Femina og redaksjonsmedlem litteraturtidsskriftet Den blå port. Allerede før den oppsiktsvekkende debutboka Jeg æder mig selv som lyng kom ut i 2012 hadde hun skapt seg et viktig navn i den danske litteraturverdenen. Diktsamlingen begynte som en gjenskriving av den danske poeten Tove Ditlevsens debut Pigesind fra 1939. Stilistisk er Olga Ravn langt fra forbildet sitt. Men temaer og stemninger går tydelig igjen: Pikefiguren, overgangen til voksenlivet, kvinnelighet, kroppen, abort. Bokens forside forestiller et bryst uten hud og en brystvorte fylt opp av rød voks, en plansje fra Sir Astley Coopers On the Anatomy of the Breast fra 1840; et verk som har en sentral plass i diktsamlingen, konkret og tematisk. Ravns upretensiøse selvundersøkelse forsøker å skape et språk for seg selv blant kulturens forvrengte diskurser om kvinnekroppen; den romantiske idealiseringen og den pornografiske, vitenskapelige og kommersielle parteringen.

— Gunstein Bakke

Med fjorårets roman, Bakkes tredje, Maud og Aud. En roman om trafikk ble Gunstein Bakke (f. 1968) en kritikerrost forfatter. Og Maud og Aud var interessant lesning, der den bød på et sammensatt narrativ med motiver bygget rundt olje, trafikk, fysiske handikap og tap, og det var en roman med et tydelig auditivt fokus, både i syntaks og vokabular – som gitt til kjenne med den fonetiske tvisten i tittelen – og i miljøbeskrivelser. I år er Bakke aktuell med flere titler, diktbøkene Murskueteknikkane og Bok av tre samt en gjendiktning av den finske forfatteren Willy Kjyrklunds romaner Polyfem forvandla og Mesteren Ma.

Bakke bor i dag delvis på Gotland og i Verdal.

Gunstein Bakke ble tildelt European Union prize for Literature Prisen ble annonsert på bokmessa i Frankfurt tirsdag 9. oktober 2012.

— Terje Dragseth

Terje Dragseth (f. 1955) er en norsk skjønnlitterær forfatter og musiker. Han er utdannet filmregissør ved Den Danske Filmskolen, og har regissert en rekke kortfilmer. Med sitt omfattende forfatterskap på 15 bøker bak seg, har han befestet sin posisjon som en av Norges fremste poeter. Dragseth har bodd 12 år i Danmark, og var en del av det avantgardistiske miljøet i dansk poesis gullalder. Som lyriker inngår han i en hymnisk, romantisk tradisjon med røtter tilbake til Wergeland, men motivene er utpreget moderne, og holdningen veksler mellom det desperate, eksalterte og elegiske.

Hans siste utgivelse er Bella Blu (2012), som har undertittelen Håndbok for verdensrommet. Boken, som har fått en ekstatisk mottagelse blant anmelderne, er en science fiction-reise ut i verdensrommet, på romfergen Bella Blu, 17,5 milliarder kilometer fra vårt eget solsystem. Dragseth karakteriserer Bella Blu som en slags Noas ark, lastet med atmosfærer og stemninger. På Oslo internasjonale poesifestival vil han fremføre sammen med musikeren John Nikolaisen.

— John Nikolaisen

Kommer snart.

— Lars Lervik

Lars Lervik (f. 1976) er lydkunstner og musiker og arbeider blant annet med softwarebasert liveimprovisasjon. Lervik gjør prosjekter både som soloartist, sammen med videokunstner Endre Tveitan og i ensemble. Uttrykket hans er minimalistisk og repetitivt, med både akustiske elementer og mørk elektronisk ambiens.

Siste utgivelse er She a ghost EP (SLMC 2011).
På årets festival opptrer han sammen med Aina Villanger.

— Om Oss

Opplev poetessene 2012 på kryss og tvers av kloden og kromosomene, på randen av scenekanten.

    På tånegl hev!

Oslo Internasjonale Poesifestival setter det ypperste av det ytterste i sentrum

The poetess 2012/ poetessene 2012

The uppermost of outstanding poetry – a women world event 2012, men included.

   Menn som frykter kvinner, kom!

 

Redaksjon
Birgit Hatlehol (festivalsjef)
Torunn Borge
Ingrid Kvamme Fredriksen
Liesbeth Huijer
Sigrid Krohn Eide (redaksjonssekretær)

 

Designere
Exil Design v/ Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg

 

Nettside
Eller med a og Alan Woo

 

Styre
Harald S. Simonæs (leder)
Marit Borkenhagen
Monica Helvig
Ingvild Herzog
Bjørn Herrman

 

 

Støttespillere

— Tilbakeblikk

Oslo Poesifestival 2011

8.−10. oktober Link

Oslo Poesifestival 2010

8.−10. oktober Link

Oslo Poesifestival 2009

23.−26. oktober Link

Oslo Poesifestival 2008

7.−9. november Link

Oslo Poesifestival 2007

2.−4. november Link

Oslo Poesifestival 2005

19.−21. august Link

poesifestival

Marianne Clementine
Foto: Viktoria Steinnes

Terje Dragseth
Foto: Steinar Buholm

Eileen Myles
Foto: Leopoldine Core

Rolf-Erik Nystrøm
Foto: Sofie Breivik

Cecilie Ore
Foto: Elin Høyland

Aina Villanger og Lars Lervik

Jytte Rex
Foto: Rosemarie Rex

Jenny Tunedal

Gunstein Bakke
Foto: Finn Ståle Felberg

Helge Iberg
Foto: Torgny Skogsrud

Aris Fioretos
Foto: Franz Bischof

Jana Winderen
Foto: Tore Stavlund, fra fjorårets festival

Inger Christensen

Katia Kapovich

Inger Elisabeth Hansen
Foto: Thomas Brun

Antjie Krog

Olga Ravn
Foto: Robin Skjoldberg

Sortmosa

Anja Høvik Strømsted
Foto: Anne Vesaas

Villsvinet

Aina Villanger
Foto: Finn Ståle Felberg

Gunnar Wærness
Foto: Ole D. Hesledalen

Mette Moestrup
Foto: Thomas Skou

Gertrude Stein

Siri Torjesen
Foto: Sissel Efjestad Groh

Steinar Opstad
Foto: Torunn N. Morntazi

Hiromi Ito
Foto: Hiarayama Toshio

Morten Langeland
Foto: Rolf m. Aagaard

Knut Vaage
Foto: Morten Krogvold

Cecilie Løveid
Foto: Søren Bruun

John Nikolaisen og Terje Dragseth
Foto: Tor Erik Schrøder

Cathrine Strøm
Foto: Morten A. Strøksnes

Helge Rønning

Leif Høghaug
Foto: Rolf M. Aagaard

Torgeir Rebolledo Pedersen
Foto: Inger Marie Grini

Kristiina Ehin
Foto: Arda Säks

Mette Karlsvik
Foto: Simone Stibbe

Annie Riis

internasjonale

poesifestival

— Siri Torjesen

— Siri Torjesen

Siri Torjesen studerte ved Griegakademiet og Norges musikkhøgskole. Gjennom 30 års karriere har hun vært en framtredende utøver innen den moderne vokalmusikken, og på sitt repertoar har hun en rekke verk av samtidskomponister.

Hun har medvirket i radio- og TV-opptredener, plateinnspillinger, konserter og sceniske produksjoner i mange europeiske land. 
 I 2010 kom CD-en Den syvende himmelretning med musikk av Edvind Østergaard. For den ble hun nominert til Spellemannprisen.

Hun ble i 1996 kåret til årets utøver av Norsk Komponistforening for sin mangeårige innsats for moderne norsk vokalmusikk, og i 1999 mottok hun Oslo bys kulturpris.

— Tåretale

Tåretale - syv sanger om døden av Knut Vaage. For sopran, resitatør, altsaksofon og piano.

Tekst: Torgeir Rebolledo Pedersen

Besetning:
Siri Torjesen – sopran
Torgeir Rebolledo Pedersen – resitatør
Rolf-Erik Nystrøm – altsaksofon
Knut Vaage – piano

— Gertrude Stein

— Gertrude Stein

Gertrude Stein (1874−1946) var en amerikansk forfatter og katalysator for utviklingen av moderne kunst og litteratur.

— Opplesning

Olga Ravn (DK), Hiromi Ito (JP) og Kristiina Ehin (EE) leser.

— Fra Profilgenerasjonens yngstemann til Bergenspoetenes dronning

Cecilie Løveid leser dikt og samtaler med Mette Karlsvik.

— Eileen Myles

— Eileen Myles (US)

Eileen Myles (f. 1949) er en amerikansk poet som også jobber med prosa, selvbiografiske tekster, og teater. I 1974 flyttet hun til New York for å bli forfatter, og hun har vært viktig del av litteraturscenen der siden. Hun har gitt ut 19 bøker, den siste er dobbeltutgivelsen Snowflakes/Different Streets fra 2012.

Myles kan virke som selve personifikasjonen av den kule, smarte New York-poeten. Hun har blitt kalt «the rock star of modern poetry» av Bust magazine og «a cult figure to a generation of post-punk female writer-performers» av the New York Times. Mange fikk øynene opp for henne da hun stilte som presidentkandidat til det amerikanske valget i 1992 mot George Bush senior og Bill Clinton, med en kampanje ledet av kvinner. «A poet kind of goes with everything», har hun skrevet, og et dikt er jo en liten institusjon.

Myles er lesbisk, noe som er et viktig tema i diktene hennes. Men blikket hennes på relasjoner er skeivt på flere måter. Hun har en sans for detaljer, og en unik impresjonistisk måte å dikte på, med ville assosiasjoner. Også søppel er bra og viktig, mener Myles, spesielt i kunsten.

— Marianne Clementine

— Marianne Clementine

Marianne Clementine (f. 1987) debuterer i 2012 med diktboka Bilydar. Boka er skrevet på nynorsk, og er full av overraskende vendinger. Mange av diktene handler om kjærlighet og kjærlighetstap, og er preget av sansbare, konkrete observasjoner og tanker. Vi går sammen med diktjeget i gater, men befinner oss like gjerne blant delfiner og fugler.

Marianne Clementine studerer på Westerdahls reklameskole og bor i Oslo.

— Opplesning

Gunnar Wærness, Hiromi Ito (JP) og Jenny Tunedal (SE) leser.

— Lydkunst

Lydkunstneren Jana Winderen i møte med Eileen Myles (US), Mette Moestrup (DK), Jenny Tunedal (SE) og Gunstein Bakke.

— Antjie Krog

— Antjie Krog (ZA)

Antjie Krog er født i 1952. Hun debuterte da hun var 17 år med Dogter van Jefta i 1970, og har publisert poesi på afrikaans med jevne mellomrom siden da.

Hun begynte å skrive prosa på 90-tallet der hun kombinerte selvbiografiske elementer med fiksjon. Med boken Country of my Skull fra 1998, som er hennes beretning om Truth and Reconciliation-kommisjonen i Sør-Afrika, vakte hun stor internasjonal oppmerksomhet Dette var første gang hun publiserte på engelsk, og boken ble filmet med Juliette Binoche i hovedrollen.

Krogs poesi er sterk selvbiografisk, og livet i Sør-Afrika er alltid til stede i bakgrunnen. De første samlingene handlet mest om personlige opplevelser, men senere har verkene hennes blitt mer og mer politiske.

Antjie Krog har vært gjest på mange litteraturfestivaler verden over, og har holdt mange foredrag om Truth and Reconciliation-kommisjonen.

— Gunnar Wærness

— Gunnar Wærness

Poeten Gunnar Wærness (1971) debuterte med Kongesplint i 1999. Siden den gang har han gitt ut tre diktsamlinger.

Wærness’ poesi er åpen og flerstemmig. I diktene hans blir språket både selv gjenstand for utforskning, samtidig som det utforsker og utfordrer våre historier om virkeligheten. Selv har han sagt: «Poeten kan gi form til det som ikke ser ut til å ha form, eller behøver form. Poeten er en som former, der tror jeg poesi og skapelse flyter sammen.» Hans forrige diktsamlingen, Bli verden fra 2007, var en collage av bilder og tekst både på norsk og engelsk, som sammen utgjorde en dialogisk skapelsesberetning. Wærness har også vært aktiv i tidsskriftet Luj og litteraturfestivalen ÆÅ i Trondheim.

Sammen med Pedro Carmona-Alvarez redigerte han i 2010 antologien Verden finnes ikke på kartet, som presenterte gjendiktninger av 34 poeter fra 25 land, et nybrottsarbeid de ble tiltdelt Kritikerprisen for. Wærness har også selv gjendiktet flere poeter, deriblant Sigitas Parulskis og Vledimir Klebnikov. I høst kommer han med sin femte diktsamling, Tungen og tåren.

— Den nye kroppsligheten

Olga Ravn (DK) og Aina Villanger i samtale med Mette Moestrup (DK).

— Villsvinet / We do magic

Strømsted tar utgangspunkt i diktene Villsvinet og We do magic fra diktboka Darth Vader-eskalasjonen. Hun beskriver selv performancen som intens, mørk og humoristisk. Villsvinet/We do magic blir fremført for første gang på årets Oslo internasjonale poesifestival.

— Med poesien som overlevelsesstrategi

Aris Fioretos holder foredrag om lyrikeren Nelly Sachs.

— Tekst møter lyd

Ved lyriker Aina Villanger og lydkunstner og musiker Lars Lervik.

— Steinar Opstad

— Steinar Opstad

Steinar Opstad (f.1971) brakdebuterte med diktsamlingen Tavler og bud i 1996, en bok han ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Han har siden mottatt mange priser, den siste var Sult-prisen i 2006.

Opstad er kjent for sin særegne omgang med bibelske referanser, der forholdet mellom far og sønn utpeker seg. Hans motivkrets inneholder også landskaper, erindring, kjønnsidentitet. Opstads språk er glassklart samtidig som det unndrar seg bokstavelig tolkning. Hans siste diktbok er Avhymninger fra 2009.

Steinar Opstad er bosatt i Oslo.

— Opplesning

Morten Langeland, Marianne Clementine og Kristiina Ehin (EE) leser.

— Leif Høghaug

— Leif Høghaug

Leif Høghaug, ( f. 1974) er utdannet litteraturviter, har undervist ved Universitetet i Oslo og Forfatterstudiet i Bø i Telemark, og skrevet bokanmeldelser og essays for en rekke aviser og tidsskrifter. For tiden arbeider han som redaktør i Bokvennen Forlag og skriver litterære kommentarer for ukeavisen Dag og Tid.

Det var altså langt ifra noen litterær nybegynner som debuterte denne høsten. Debutdiktsamlingen Fama er oppkalt etter ryktets gudinne, og ryktet er et gjennomgangsmotiv i boken. Gudinnen styrter ned fra himmelen, forsvinner i havet, og dukker opp igjen på Kiwi-butikken på Brandbu, formerer seg og fører ordet fra munn til munn. Fama er en uhyre lærd bok, i babelsk dialog med en rekke tradisjoner, som gresk, romersk og indisk gude- og heltediktning, romantisk og modernistisk fragmentestetikk, for ikke å glemme norske heimstaddikttradisjoner. Her er dikt om hester og fugler, om utferd og gjenkomst, om avskjed og død.

— Aina Villanger og Lars Lervik

— Lars Lervik

Lars Lervik (f. 1976) er lydkunstner og musiker og arbeider blant annet med softwarebasert liveimprovisasjon. Lervik gjør prosjekter både som soloartist, sammen med videokunstner Endre Tveitan og i ensemble. Uttrykket hans er minimalistisk og repetitivt, med både akustiske elementer og mørk elektronisk ambiens.

Siste utgivelse er She a ghost EP (SLMC 2011).
På årets festival opptrer han sammen med Aina Villanger.

— Forførelse og fortapelse (Tilbake til regnet)

Et musikalsk ad hoc-møte med Cecilie Løveids poesi.

Publikum får smakebiter fra et uavsluttet prosjekt/work in progress mellom Helge Iberg og Cecilie Løveid.

På scenen: Cecilie Løveid - dikt, Helge Iberg - klaver/interludier, Ragnhild Heiland Sørensen - sopran.

— Bella Blu

Bella Blu. Håndbok fra verdensrommet er tittelen på Terje Dragseths siste diktbok. Terje Dragseth har med seg musiker John Nikolaisen, og sammen fremfører de utdrag fra boka.

— Opplesning

Annie Riis, Leif Høghaug og Katia Kapovich (RU) leser.

— Jana Winderen

— Jana Winderen

Jana Winderen (f.1965) er kunstner, kurator og produsent. Hun er utdannet ved Godsmiths College i London (Fine Art) og har også bakgrunn fra studier i matematikk og kjemi ved UiO.

Winderen har reist og deltatt i utstillinger over hele verden. Hennes hovedmateriale er lyd, lyder fra vann og is, fisk og insekter. Hun utforsker dypene og lyder vi ikke umiddelbart forstår hva er.

Winderen avsluttet fjorårets Oslo internasjonale poesifestival med en utendørskonsert ved elveutløpet ved Operaen. Komposisjonen tok utgangspunkt i opptak hun hadde gjort i Akerselva over flere år, som hun mikset med lydopptak av elva der og da.

I 2011 mottok hun den prestisjetunge Golden Nica (Prix Ars Electronica) for albumet Energy field

— Cikaderne findes. Portræt af Inger Christensen

I Rex' film fra 1998 blir vi med hjem til Cristensen på Østerbro i København. I løpet av filmen leser hun fra sine viktigste verk. Filmen varer i 52 minutter.

— Katia Kapovich

— Katia Kapovich (RU/US)

Katia Kapovich (1960) ble født i Chisinau i Moldova, det tidligere Sovjetunionen. Deretter bodde hun i Moskva og St. Petersburg, før hun i 1990 emigrerte til Israel, og senere til USA.

I 2004 kom hennes første samling på engelsk: Gogol in Rome. Hun fortsatte også å publisere på russisk, og er en av få tospråklige poeter. Ofte lager hun to versjoner av det samme diktet, et på russisk, og et på engelsk. Versjonene kan være nokså forskjellige, der de russiske versjonene har mer rim og rytme, mens de engelske likner mer på prosadikt.

Da hun ble spurt i et intervju om hva hun syntes om at hennes verk ble klassifisert som ’Survivor’s Poetry’ svarte hun: ’Aren’t we all survivors? A friend’s betrayal? A father’s death? A bad breakup with a lover? Politics, philosophy, human rights can find better spokesmen than poets. There are more appropriate genres for that. Pushkin once said: “Poetry, God, forgive me”, must be a little silly. I sign under this phrase with ink, not with blood.’

Kapovich er en av redaktørene i tidskriftet Fulcrum: an annual of poetry and aesthetics, og bor for tiden i Cambridge i USA.

— Mette Karlsvik

— Mette Karlsvik

Mette Karlsvik (f. 1978) debuterte i 2005 med romanen Vindauga i matsalen vender mot fjorden, som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Med sine overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape egne prosjekter har Karlsvik markert seg som en av de mest spennende unge forfatterne i Norge.

Karlsvik er fra Frei på Nordmøre, men flytta tidlig hjemmefra for å gå det idealistiske gymnaset United World College. Siden tok fikk hun bachelorgrad i billedkunst fra Glasgow og bachelorgrad i journalistikk fra Universitetet i Bergen. Karlsvik har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland, og har hatt vikariat som journalist for Morgenbladet, Bergens Tidende, D2 (DN) og Tidens Krav.

Hun fikk som den første Stig Sæterbakkens minnepris i 2012.


Endre Ruset om Mette Karlsvik, hentet fra bloggen Tvisyn:

Språket snuser seg fram til seg selv og likner ikke noe annet enn maskara, lakris og vulkan. Den lille parsellhagen tegner hun setning for setning, den ville kysthagen bygger hun dråpe for dråpe. Frøene spirer i vannhvite bøker, vokser fra sildrende minst til fossende størst. Selv de store elvene jubler med små alfabeter. Hun er Edith Piaf uten hagespade. Hun er Björk Gudmundsdottir med kostebrett. Hun er en stor og ryddig fortelling brolagt med underfundige setninger. (Slike bøker vil tidens skrinne, dyrebare øyne muligens ta vare på.)

— Rolf-Erik Nystrøm

— Rolf-Erik Nystrøm

Rolf-Erik Nystrøm er saksofonist og komponist. Han mottok De Unges Lindemanpris 2005 (den gjeveste musikkpris for unge musikere i Norge), og Rikskonsertenes lanseringsstøtte i 2001. Han er diplomutdannet ved Norges Musikkhøgskole, hvor han nå også foreleser.

Ved siden av soloprosjektene er det samtidsmusikkgruppa POING samt Dozo, Hero og Zanussi 5 som i dag opptar mye av Nystrøms tid når han ikke turnerer over hele verden.

— The poets body

«[...] And the body’s always sliding in and out and the body’s always leaving the room and the building and coming back and the body’s very valuable in poetry. The body is your act. They pay to move the body all over the world. I tell my friends in New York I’m going to Norway to read my poetry and they say oh that’s great. If Norway wants my body then my poetry must be doing really well. Somehow the measure of the poetry is the body, whether anyone wants it is a measure of your success [...]»

Eileen Myles

— Olga Ravn

— Olga Ravn (DK)

Olga Ravn (f. 1986) er poet, litteraturkritiker i den danske avisen Information og i damebladet Femina og redaksjonsmedlem litteraturtidsskriftet Den blå port. Allerede før den oppsiktsvekkende debutboka Jeg æder mig selv som lyng kom ut i 2012 hadde hun skapt seg et viktig navn i den danske litteraturverdenen. Diktsamlingen begynte som en gjenskriving av den danske poeten Tove Ditlevsens debut Pigesind fra 1939. Stilistisk er Olga Ravn langt fra forbildet sitt. Men temaer og stemninger går tydelig igjen: Pikefiguren, overgangen til voksenlivet, kvinnelighet, kroppen, abort. Bokens forside forestiller et bryst uten hud og en brystvorte fylt opp av rød voks, en plansje fra Sir Astley Coopers On the Anatomy of the Breast fra 1840; et verk som har en sentral plass i diktsamlingen, konkret og tematisk. Ravns upretensiøse selvundersøkelse forsøker å skape et språk for seg selv blant kulturens forvrengte diskurser om kvinnekroppen; den romantiske idealiseringen og den pornografiske, vitenskapelige og kommersielle parteringen.

— Kristiina Ehin

— Kristiina Ehin (EE)

Kristiina Ehin ble født i Rapla i Estland i 1977. Hun har publisert seks diktsamlinger på estisk, og har vunnet Estlands mest prestisjefulle poesipris. Ehin gir sterke opplesninger som hun ofte kombinerer med musikk.

I introduksjonen til Ehins The Scent of Your Shadow (Arc Publications, 2010) skrev den britiske poeten Sujata Bhatt om Ehins poesi og opplesninger: ‘Listening to her reading, I was happily reminded of the power of an oral tradition, which is just as important as a written tradition, and of the fact that poetry is an oral art as much as it is a written art. Kristiina Ehin is clearly grounded in a rich oral tradition.’

Kristiina Ehin har vært gjest på mange litteraturfestivaler, og hennes verk er oversatt til 13 språk.

— Morten Langeland

— Morten Langeland

Morten Langeland (f. 1986) er en dikter fra Kristiansand, bosatt i Oslo. Han har studert litteraturvitenskap og idéhistorie, og gått Forfatterstudiet i Bø og Skrivekunstakademiet i Hordaland. Tidligere har han publisert tekster i Vagant, Kuiper, og antologien Gruppe 11. Han er en del av bloggkollektivet Politikk Poetikk Praksis. Langeland debuterte i høst med boka Æ æ å. Det er et langdikt som sprer og samler seg rundt kollektivet og individet. Diktet skildrer en undervannsverden der en makrell fører ordet, på kav sørlandsk. Æ æ å er preget av stor oppfinnsomhet og et dikterisk spill med språkfilosofi og eksistensfilosofi, med nikk til filosofer som Peter Sloterdijk og Giorgio Amgamben. Det visuelle uttrykket i boken leker med den avantgardistiske tradisjonen. Det er en på samme tid svært ambisiøs og uhøytidelig bok, som leder tankene til poeten Øyvind Rimbereid, som boken også refererer til.

— Annie Riis

— Annie Riis

Annie Riis (f. 1927) er poet, gjendikter og feiret barnebokforfatter. Hun debuterte i 1975 med diktsamlingen Satura. Siden har hun gitt ut en rekke diktbøker, hun har blitt tildelt flere litterære priser, blant annet Brage-prisen i 2001 for Himmel av stål.

Riis underviste i en årrekke i fransk språk og litteratur ved UiO. Hennes klassiske dannelse kommer til syne i diktene, paret med snert og språklige spark mot konvensjoner og urettferdighet. Nå er hun som 85-åring tilbake som poet med diktsamlingen En som het En. Den som leter etter stille resignasjon vil nok legge boka fra seg, men den som søker tilstedeværelse, opprør og ordkunst, vil ha mange gleder i vente.

Annie Riis bor i Oslo.

— Anja Høvik Strømsted

— Villsvinet

— Anja Høvik Strømsted

«I am currently in search for female models for the project Girlfriends that explores themes that deal with gender, lesbianism and the intimacy of girlfriends», står det på nettsiden til Anja Høvik Strømsted. Hun presenterer seg som poet, fotograf og performanceartist. Hun har studert ved forfatterstudiet i Bø og Litterær gestaltning ved Göteborgs Universitet. I 2011 startet hun COP Books – et skandinavisk og internasjonalt publiseringskollektiv. Darth Vader-eskalasjonen (Aschehoug Forlag 2012) er hennes første diktbok.

Om Strømsteds feministiske studier preger hennes fotoarbeider, er de ikke et tydelig fremtredende trekk ved hennes tekstarbeider. Darth Vader-eskalasjonen preges av språklige eksperimenter, vag symbolikk og minnearbeid. En av bokens seksjoner inneholder en serie kvadratiske fotografier som viser sammenbrettede tekstark, hvor kun fragmenter av tekst er synlig. På et av disse fotografiene skimtes små fragmenter av anslaget til T. S. Eliots The Waste Land: «April is / Lilacs / Memory».

Et annet motiv er forestillingen om katastrofe. I seksjonen «Pax og Zen» bygges det som kan være et åslandskap i en eske hvor noen miniatyrfigurer, en lærerinne og noen elever, blir truet av to planeter, Pax of Zen, i form av kuler på ståltråd. I diktet «Darth Vader» implementeres således forestillingen om Dødsstjernen på kollisjonskurs med jorden gjennom en Darth Vader -figur og man ser for seg katastrofen akkompagnert med dramatisk musikk.

— Opplesning

Katia Kapovich (RU), Inger Elisabeth Hansen og Antjie Krog (ZA) leser.

— Samtale om politikk og poesi

Samtalen mellom Antjie Krog (ZA) og Helge Rønning vil dreie seg om situasjonen i dagens Sør-Afrika og samtidig sør-afrikansk diktning med vekt på historie og språk, forholdet melllom poesi, essayistikk og journalistikk og om Antjie Krogs forfatterskap.

The conversation between Antjie Krog (ZA) and Helge Rønning will deal with the situation in South Africa and contemporary South African literature relating to history and language, the relationship between poetry, essays and journalism and Antjie Krog's work.

— Mette Moestrup

— Mette Moestrup (DK)

Mette Moestrup (f. 1969) debuterte med diktsamlingen Tatoveringer i 1998 og har siden vært en markant stemme i dansk litteratur. Hun mottok Montanas Litteraturpris for diktsamlingen Kingsize i 2007.

Hennes seneste samling Dø, løgn, dø (2012) er en tidvis brutal leseopplevelse, idet mange av diktene nærmest dissekerer vante oppfatninger av blant annet identitet og forholdet mellom språk og tanke. Diktene er fysisk konkrete, samtidig som forfatteren ofte varter opp med tøysete ordleker – gjerne på engelsk – og Moestrups klassiske lesning er synlige hele veien.

Mette Moestrup bor i København.

— John Nikolaisen og Terje Dragseth

— John Nikolaisen

Kommer snart.

— Ragnhild Heiland Sørensen

Ragnhild Heiland Sørensen er utdannet ved Musikkonservatoriet i Bergen, Norges Musikkhøgskole og Statens Operahøgskole, og er blitt tildelt Operaens Venners Talentpris (1991), Flagstadprisen (1993), Essoprisen (1993), Griegprisen (2001) og Aase Byes pris (2005).

Hun begynte som stipendiat ved Den Norske Opera i 1991, hvor hun debuterte som Mimi i La Bohème, og ble fast solist fra 1993. Av operaroller kan nevnes; Wellgunde og Woglinde i Rhingullet, Helmwige i Valkyrien, 3. Norne i Götterdämmerung, Micaela i Carmen, Dagny Kielland i Mysterier, Grevinne Almaviva i Figaros Bryllup, Violetta i La Traviata, Liù i Turandot, tittelrollene i Tosca, Madama Butterfly, Suor Angelica, Desdemona i Otello, Suor Blanche i Karmelittsøstrene, Elsa i Lohengrin, Leonora i Trubaduren, Tyra i Olav Tryggvason, Eva i Mestersangerne fra Nürnberg og Rosalinde i Flaggermusen

Hun innstuderer for tiden tittelrollen i Verdis Aida.

I tillegg til opera synger hun gjerne oratorier og kirkemusikk, bl.a. Bach og Schubert-messer, Verdis Requiem, Beethovens Missa Solemnis, Brahms Requiem, Dvoraks Requiem m.m.

— Helge Iberg

— Helge Iberg

Helge Iberg er norsk pianist, komponist og forfatter. Iberg studerte musikk, idéhistorie og religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, han har også vært musikalsk leder og arrangør for et stort antall teaterforestillinger, radio og TV-produksjoner.

Ibergs musikalske virke befinner seg i spenningspunktet mellom jazz og klassisk samtidsmusikk. Ved siden av sitt musikalske virke har Helge Iberg et profilert kultur- og samfunnsengasjement og skriver blant annet i Morgenbladet. Hans siste bok er Når tiden er inne er det alltid for seint.

— Jenny Tunedal

— Jenny Tunedal

Jenny Tunedal (f.1973) debuterte i 2003 med boken Hejdade, hejdade sken, og har siden markert seg som en av Sveriges mest sentrale poeter. Hun har også vært redaktør for tidskriftet Lyrikvännen, og hun er kritiker i Aftonbladet. Tunedal er språklig sett svært subtil, i diktene hennes kan man se spor av konkret poesi, men det konkrete går ofte over i det metaforiske eller abstrakte - og motsatt.

Den nyeste diktsamlingen hennes, Mitt krig, sviter tar opp krigene som raser i fredstid – livet som krig. Tunedal beveger seg mellom ytterpunkter, det nære forholdet mellom mor og barn, og den store avstanden mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, kjærlighet og avstand, å føde og å dø. Sorg og tap er viktige motiver i boka. Tittelen sender tankene til Knausgårds Min kamp, som Tunedal anmeldte med en innledning som kanskje kan leses som en kommentar til hennes egen diktnig: «Det går att betrakta litteraturen som en kamp mot döden. Inte främst den egna – inte bara ett sökande efter odödlighet i skriften – utan alla de andras. Jag tänker ofta på litteratur som ett de överlevandes sätt att stå ut med att vara just överlevande; övergivna.»

— Terje Dragseth

— Terje Dragseth

Terje Dragseth (f. 1955) er en norsk skjønnlitterær forfatter og musiker. Han er utdannet filmregissør ved Den Danske Filmskolen, og har regissert en rekke kortfilmer. Med sitt omfattende forfatterskap på 15 bøker bak seg, har han befestet sin posisjon som en av Norges fremste poeter. Dragseth har bodd 12 år i Danmark, og var en del av det avantgardistiske miljøet i dansk poesis gullalder. Som lyriker inngår han i en hymnisk, romantisk tradisjon med røtter tilbake til Wergeland, men motivene er utpreget moderne, og holdningen veksler mellom det desperate, eksalterte og elegiske.

Hans siste utgivelse er Bella Blu (2012), som har undertittelen Håndbok for verdensrommet. Boken, som har fått en ekstatisk mottagelse blant anmelderne, er en science fiction-reise ut i verdensrommet, på romfergen Bella Blu, 17,5 milliarder kilometer fra vårt eget solsystem. Dragseth karakteriserer Bella Blu som en slags Noas ark, lastet med atmosfærer og stemninger. På Oslo internasjonale poesifestival vil han fremføre sammen med musikeren John Nikolaisen.

— Aris Fioretos

— Aris Fioretos (SE)

Aris Fioretos (f. 1960) er svensk forfatter, oversetter og litteraturviter, og underviser for tiden ved Humboldt-universitetet i Berlin. Fioretos debuterte med den prosalyriske Delandets bok i 1991. Han har i særlig høy grad arbeidet med tyske forfattere, hans doktordisputas var en analyse av Friedrich Hölderlin, Walter Benjamin og Paul Celan.

Fioretos har også utgitt den litterære biografien Den store anonyme (2010) om Nelly Sachs, der hovedprinsippet utgjøres av å oppsøke steder og hendelser som har relevans for Sachs’ dikt. Vi finner ingen alminnelige sjeleboring, men et vell av informasjon som kaster lys inn over et av de viktigste lyriske forfatterskap i nyere tid. Fioretos’ siste bok er Avtalad tid (med Dürs Grünbein) fra 2012.

Aris Fioretos bor i Berlin.

— Inger Christensen

— Inger Christensen (DK)

Med diktsamlinger som det, Alfabet og Sommerfugledalen, befestiget Inger Christensen (1935-2009) sin posisjon som en av Danmarks mest enestående lyrikere. Hun debuterte med samlingen Lys i 1962, tett etterfulgt av Græs, begge modernistiske diktsamlinger. Utover 60-tallet bevegde hun seg i en mer eksperimenterende retning, og det (1969) ble hennes store gjennombrudd. Christensens forfatterskap er ikke så omfattende, men svært mangesidig. Det preges av ambisiøse prosjekter, alltid forskende og filosofiske. I hennes diktning har mennesket har mistet sin priviligerte posisjon, men inngår i stedet i en vertikalitet med alt annet levende, og blir slik delaktig og virkende i verden. Gjennom språket begriper vi verden, og verden begriper seg selv gjennom oss. Med hennes egne ord: «Idet et menneske udtrykker sig, er det også verden der udtrykker sig.»

Christensen betegnes ofte som systemdikter: det er strukturert omkring tallet åtte og grammatiske begreper, diktsamlingen Alfabet er bygget opp etter Fibonaccis tallrekke. Den siste diktsamlingen hun ga ut, sonettekransen Sommerfugledalen, omhandler døden og forgjengeligheten, men også det sårbare livet, rammet inn av sommerfuglens livssyklus og metamorfoser.

Christensen var også en betydelig essayist, og skrev i tillegg romaner, skuespill og barnebøker, samt stykker for radio. Hun ble ofte nevnt som kandidat til nobelprisen i litteratur, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk.

— Om å lese poesi – fra Hofmo til Løveid

Steinar Opstad leser dikt og samtaler med Cathrine Strøm om outsiderne i poesien.

— Cecilie Løveid

— Cecilie Løveid

Cecilie Løveid (f. 1951) har et betydelig forfatterskap bak seg, som omfatter utgivelser av prosa, lyrikk, skuespill og bøker for barn og unge. Løveid er en av Norges mest spilte samtidsdramatikere, og hennes poesi drar veksler på både dramatikk- og prosasjangeren som begge til gjengjeld drar veksler på poesisjangeren. Derfor kan det være vanskelig å peke på hva som kjennetegner Cecilie Løveids poesi, en poesi i sitt språk og i sin holdning snarere enn i et lyrisk topos. Formen omfatter et mangfold av former, og det pågår et stadig sjanger- og språkspill i Løveids tekster, en lekenhet som rommer lavt og høyt, humor og alvor, absurditet og solidaritet, samtidig som disse størrelsene skiftes om på og plasseres innenfor rammene av nye spilleregler eller mangel på regler. Det finnes en stor frihet i Løveids språkbehandling, og hennes forfatterskap er både utfordrende og verdifullt for samtidslitteraturen.

Cecilie Løveid er bosatt i Bergen og har mottatt en rekke litterære priser. Samlingen Flytterester utkommer snart på Kolon forlag.

— Elektronika- og poesikveld

Poesifestivalen inntar Atelier Nord ANX på Grünerløkka.

På Olaf Ryes plass 2 kan du høre Terje Dragseth opptre med musikeren John Nikolaisen. Sammen leverer de poesi, elektronikk og annet godt for små og store ører.

Lydkunstneren Jana Winderen møter poetene Mette Moestrup, Eileen Myles og Jenny Tunedal.

Kvelden avsluttes ved at Aina Villanger slipper frem diktlinjer i helhet eller fragmenter, prosesserer stemmen delvis med elektronikk og arbeider med lydlige ordteksturer i rent improvisert samspill med musikeren Lars Lervik.

— Helge Rønning

— Helge Rønning

Helge Rønning er norsk litteratur- og medieforsker, med mag.art. fra 1971. Siden 1987 har han vært professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. Som forsker har han vært aktiv på en rekke områder som afrikansk samtidslitteratur, Frankfurter-skolens filosofi, Henrik Ibsen, europeisk modernisme og TV-mediets stilling. Rønning har vært en aktiv deltager i samfunnsdebatten og stod sentralt i de litterære stridighetene i 1970-årene. I perioden 1979–88 var han redaktør for Samtiden, og han var leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i perioden 1994–97.

Av hans utgivelser kan nevnes Moderne afrikanske fortellere (1971), Linjer i norsk prosa (red., 1977), Samtaler i Samtiden (1990) og Den umulige friheten. Henrik Ibsen og moderniteten (2006). Han var også hovedforfatter i bind 7 av den nordiske samproduksjonen Verdens litteraturhistorie (1994, red. Hans Hertel).

— Hiromi Ito

— Hiromi Ito (JP)

Hiromi Ito (f. 1955) er en av de mest kjente samtidspoeter i Japan. Hun er en forgrunnsfigur innenfor en japanske litterære feminismen, og har parallelt med poesi drevet et opplysningsprosjekt gjennom både essayistikk og lettere prosa om så ulike tema som kattehold, barneoppdragelse, kroppsoppfatning, klassisk litteratur, medisinplanter og eventyrfortellinger, samt oversatt barnebøker fra engelsk.

Hiromi Ito poesi har ved første øyekast et improvisert preg. Den kan se ut som bruddstykker av en samtale. Stemmen man fristes til å identifisere med forfatterens egen, kan like gjerne være en oppdiktet karakters. Det umiddelbare lokker leserne inn i landskaper som plutselig river seg ut av fortrolighetens ramme og blir animert av sterke krefter og arketyper av mytologiske proporsjoner. I enkelte dikt fremstilles menneskets affekter i primitive, voldsomme og groteske tablåer, det er raffinert og ikke-psykologisk: død, overgrep og avsky blander seg som i et folkeeventyr. Sentrale motiver er sex, språk, fødsel, mat, private rom, gjerne kontrastert av naturelementer: vekster, dyreliv, kropp, sykdom og aldring. Diktene er fulle av insisterende gjentakelser, med utøylet og dynamisk rytmikk. Under all denne livsbejakende horror aner man likevel poetens behov for å informere, opplære og oppmuntre leseren.

I anledning av Itos besøk på årets Oslo internasjonale poesifestival vil forlaget Den grønne malen produsere en chapbook med smakebiter fra deres kommende utgivelse, i oversettelse ved Ika Kaminka.

— Aina Villanger

— Aina Villanger

Aina Villanger (f. 1979) er poet og debuterte i år med langdiktet Langsang – Et flytans habitat på Oktober Forlag, og det til gode kritikker. Påfølgende har hun opptrådt på en rekke av landets litteratturarrangementer, blant annet på Audiatur og på Øyafestivalen, alene eller sammen med lydkunstner Lars Lervik. Gjennom resitasjon og elektronisk behandling av stemmen improviserer Villanger og Lervik sammen frem en elektroakustisk tekstur bygget rundt Villangers stemme og Lerviks lydlandskap.

Langsang – Et flytans habitat er ett langt dikt i tre deler, som gjennom et fonetisk skriftuttrykk skisserer i flytende, raske trekk en tilblivelseshistorie. I Morgenbladet skrev Espen Grønli at «Villanger (...) har åpenbart gjenoppdaget lærediktet. Hun skriver frem en hel kosmologi og verdenshistorie, og gir mytologisk dikterisk form til moderne historieforståelse og vitenskap.»

— Cathrine Strøm

— Cathrine Strøm

Cathrine Strøm er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Bergen. Nå er hun ansatt som programansvarlig på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka, og skriver jevnlig for Dag og tid og Klassekampens Bokmagasin. Hun er medredaktør i det slumrende forlaget TransFe:r, og har tidligere vært tilknyttet tidsskriftet Vagant. Hun har vært kunstnerisk rådgiver for Bjørnsonfestivalen, og har, siden 2005, vært engasjert i arbeidet med Audiatur – Festival for ny poesi i Bergen. Sammen med Gunnhild Øyehaug har hun oversatt den franske poeten Christophe Tarkos til norsk.

— Jytte Rex

— Jytte Rex (DK)

Jytte Rex er født I 1942. Hun er filminstruktør, billedkunstner, fotograf, forfatter og utdannet maler på Det kgl. Danske Kunstakademi og en kjent feminist.

De siste årene har hun laget portretter av danske samtidskunstnere: Inger Christensen – cikaderne findes (1998), Palle Nielsen – mig skal intet fattes (2002), Pelle Gudmundsen-Holmgreen: musikken er et monster (2007) og Henning Larsen – passage i lys og rum (2012).

— Gunstein Bakke

— Gunstein Bakke

Med fjorårets roman, Bakkes tredje, Maud og Aud. En roman om trafikk ble Gunstein Bakke (f. 1968) en kritikerrost forfatter. Og Maud og Aud var interessant lesning, der den bød på et sammensatt narrativ med motiver bygget rundt olje, trafikk, fysiske handikap og tap, og det var en roman med et tydelig auditivt fokus, både i syntaks og vokabular – som gitt til kjenne med den fonetiske tvisten i tittelen – og i miljøbeskrivelser. I år er Bakke aktuell med flere titler, diktbøkene Murskueteknikkane og Bok av tre samt en gjendiktning av den finske forfatteren Willy Kjyrklunds romaner Polyfem forvandla og Mesteren Ma.

Bakke bor i dag delvis på Gotland og i Verdal.

Gunstein Bakke ble tildelt European Union prize for Literature Prisen ble annonsert på bokmessa i Frankfurt tirsdag 9. oktober 2012.

— Cecilie Ore

— Cecilie Ore

Cecilie Ore (f. 1954) er komponist. Hun studerte piano i Oslo og Paris, og i perioden 1981–86 komposisjon i Amsterdam og Utrecht. Ore har komponert instrumentale, vokale og elektroakustiske verk og vunnet flere priser. I 1988 ble hennes verk Etapper tildelt 1. pris ved det Internasjonale Rostrum for Elektroakustisk musikk, og i 2004 ble hun tildelt Arne Nordheims komponistpris.

I sine komposisjoner er hun opptatt av tidsbaserte relasjoner med de muligheter det gir for klangfarge og form. Ore har skrevet blant annet Porphyre for orkester (1986), korverket Carnatus (1987), Ex Oculis (1985) og Cantus Aquatoris (1987) for vokalkvartett, Praesens Subitus for strykekvartett (1988–89), Erat erites for 15 instrumenter (1991), Futurum Exactum for lydforsterket strykeensemble (1992), Lex temporis for lydforsterket strykekvartett (1992–93), Nunc et nunc for orkester, samt filmmusikk og musikk for fjernsyn.

Under Oslo internasjonale poesifestival blir Cecilie Ores verk Calliope med tekst av den amerikanske forfatteren Gertrude Stein (1874–1946) fremført av sopran Siri Torjesen.

— Inger Elisabeth Hansen

— Inger Elisabeth Hansen

Inger Elisabeth Hansen (f. 1950) er lyriker og gjendikter. Hun debuterte i 1976 med diktboka Det er nå det er like før, og har mottatt en rekke litterære priser, senest Brageprisen i 2003 for Trask.

Hennes siste bok er 5 x Hansen (2004), et større diktutvalg. Hansens borende stil og språk, hennes utforsking av kvinneidentitet og maktforhold, har gitt hennes dikt en helt spesiell plass i den norske litteraturen. Hun har også en kjenner av spanskspråklig diktning, som ikke bare har resultert i eminente gjendiktninger, men har også i stigende grad kommet til å prege hennes egne dikt.

Inger Elisabeth Hansen er bosatt i Oslo.

— Defense of poetry − coming from a poetess

Hiromi Ito (JP) vil snakke om sine drømmer om og ambisjoner for poesien hun skriver.

— Calliope

Cecilie Ores Calliope fra 1984 er basert på tekstbrokker fra Gertrude Steins roman The making of Americans. Tittelen viser til diktningens muse, Calliope, som også var Orfeus' mor.

Teksten skildrer det kompromissløse i det å skrive mens man lever, krangler, ler, drikker, røyker, elsker... «Jeg skriver for meg selv og de ukjente, det er den eneste måten jeg kan gjøre det på», sies det flere ganger i stykket.

Stykket er tilegnet Siri Torjesen.

— Knut Vaage

— Knut Vaage

Knut Vaage (1961) er bosatt i Bergen hvor han livnærer seg som komponist. Han har utdannelse i klaver og komposisjon fra Griegakademiet i Bergen. Fra Norges Musikkhøgskole har han fått realkompetanse som lektor i komposisjon. Vaage er aktiv innenfor flere stilarter, men med hovedvekt på improvisasjons- og samtidsmusikk. Han har i flere prosjekter utforsket grensene mellom improvisasjon og komposisjon. Musikken hans er ofte framført på konserter og festivaler i inn- og utland.

Om noen av Vaages tidligere verker:

Operaen Nokon kjem til å komme tar utgangspunkt i Jon Fosses skuespill med samme navn. Den ble urfremført på Ultima høsten 2000 av Opera Vest og oppnådde gode internasjonale kritikker. Verket er utgitt på CD.

Khairos er tittelen på en helaftens opera, som er utviklet sammen med librettist Torgeir Rebolledo Pedersen, bestilt av Den Norske Opera & Ballett.

Rebolledo Pedersen har også skrevet librettoen til Veslefrikk, som ble urframført i september 2010, produsert av Den Nye Opera. Veslefrikk vant ARTE sin publikumspris for beste produksjon under Armel Opera Competition and Festival 2010.

Vaage har også komponert musikk til dikt av Erling Indreeide, Hanne Bramness, Ove Røsbak og Ragnvald Vaage.

— Sortmosa

— 
Sortmosa

— Torgeir Rebolledo Pedersen

— Torgeir Rebolledo Pedersen

Torgeir Rebolledo Pedersen (f. 1949) debuterte i 1983 med boka Tidr. Siden den gang har han gitt ut en rekke diktsamlinger.

Pedersen har opptrådt med Stuntpoetene og jazzgruppen Søyr. Han har skrevet litterære kabareter og korverk og dramatikk for scene, radio og dukketeater.

Han har også skrevet librettoen til Khairos, en helaftens opera skrevet av Knut Vaage, på bestilling fra Den Norske Opera og Ballett. Vaage og Pedersen fortsatte samarbeidet med Veslefrikk, produsert av Den Nye Opera. Veslefrikk vant ARTE sin publikumspris for beste produksjon under Armel Opera Competition and Festival 2010.

— Om Oss

Opplev poetessene 2012 på kryss og tvers av kloden og kromosomene, på randen av scenekanten.

    På tånegl hev!

Oslo Internasjonale Poesifestival setter det ypperste av det ytterste i sentrum

The poetess 2012/ poetessene 2012

The uppermost of outstanding poetry – a women world event 2012, men included.

   Menn som frykter kvinner, kom!

 

Redaksjon
Birgit Hatlehol (festivalsjef)
Torunn Borge
Ingrid Kvamme Fredriksen
Liesbeth Huijer
Sigrid Krohn Eide (redaksjonssekretær)

 

Designere
Exil Design v/ Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg

 

Nettside
Eller med a og Alan Woo

 

Styre
Harald S. Simonæs (leder)
Marit Borkenhagen
Monica Helvig
Ingvild Herzog
Bjørn Herrman

 

 

Støttespillere

— Tilbakeblikk

Oslo Poesifestival 2011

8.−10. oktober Link

Oslo Poesifestival 2010

8.−10. oktober Link

Oslo Poesifestival 2009

23.−26. oktober Link

Oslo Poesifestival 2008

7.−9. november Link

Oslo Poesifestival 2007

2.−4. november Link

Oslo Poesifestival 2005

19.−21. august Link