Oslo Poesifestival 2009




HAWAD
(f. 1950) er tuaregisk forfatter og kalligraf. Hawad vokste opp i en nomadefamilie i Kel Aïr fjellene i Niger. Mens faren tidlig tok ham med på politiske møter, sørget moren og hennes familie for at han ble tatt med på religiøse fester hvor filosofi, poesi og teater stod i sentrum. I følge Hawads kone, den franske antropologen Hélene Claudot-Hawad, så har tuaregene opplevd å bli utsatt for umyndiggjøring og margialisering, både politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt. Disse erfaringene illustreres ofte med bildet av en skamfert kropp, lemlestet, såret – forhindret fra å bevege seg. Tuaregenes fortellinger, sanger, poesi og andre kulturuttrykk er dermed gjennomsyret av det vedvarende spørsmålet: Hvordan skal vi gi verden kropp igjen, det vil si utstyre den med et skjelett, en struktur som gjør den begripelig, slik at den blir satt i bevegelse på nytt? I flere tiår har mange og varierte initiativer forsøkt å bevare dette spørsmålet på forskjellige måter, gjennom alt fra militært opprør, til kunst. I Hawads poesi, som hos andre tuaregiske samtidsforfattere, iscenesettes bildene av det opprevne landet, den lemlestede kroppen, det oppstykkede territoriet. Hawads poesi er på den ene siden preget av følelsen av nederlag etter den kolonialistiske invasjonen, og på den andre siden nødvendigheten av å gjøre motstand mot en orden som er innført med makt. I en situasjon preget av undertrykkelse, kaos og meningsløshet blir poesien en livsnødvendighet, en måte å bevare forstanden på. Hawad har publisert to romaner og en rekke diktsamlinger. Han regnes som en av de viktigste franskspråklige stemmene, og bor nå i Paris.